Her er deler av obligatorisk oppgave 2 om hvordan variasjon og stimuli i spørsmålene kan brukes.

Variasjon og stimuli i spørsmålene 

I alle spørsmål i testverktøyet i It`s learning er det mulig å bruke bilder, lyd, video og lenker til internett. Dette er nyttige funksjoner som gir mulighet for variasjon og til å stimulere elevene/studentene. Her ligger en masse muligheter for individualisering og tilrettelegging – og faglig utfordring for elevene.
Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det tar mye tid å skaffe tilveie en del av de digitale virkemidlene. Men det kommer etterhvert! 

It`s learning har lagt til rette for å bruke digitale ressurser i tester. Det er en kjent sak at dagens unge i stor grad orienterer seg på skjermbilde ved hjelp av bildene eller ikonene, og i mindre grad teksten. I et spørsmål der det både er tekst, digital ressurs i form av bilde, video og/eller lyd så vil flere sanser hos eleven/studenten bli stimulert. Eleven får et bedre grunnlag for å svare på spørsmålet i og med at flere sanser er aktivisert i det å svare på spørsmålet.

Til spørsmålet kan vi legge til stimuli. Stimuli inneholder informasjon eller bakgrunn for spørsmålet, og eleven/studenten vurderer informasjonen for å besvare selve spørsmålet.

Avhengig av om testen skal være formativ eller summativ, ligger det muligheter for læring i stimuli. Ved å bruke test i oppstart av et tema kan teori flettes inn for å vise eleven viktige momenter i læringsstoffet.

Bilde hentet fra Gyldendal Norsk Forlag  http://www.gyldendal.no/hs/moduler/blodtrykk/

I denne  illustrasjonen ligger det mye informasjon om blodtrykk og om hvordan det måles.

I en formativ test lages spørsmålene slik at eleven skal kunne svare ved å studere og lese opplysningen i illustrasjonen.

I tilbakemeldingen til eleven gis teorikunnskaper som utdyper og forklarer illustrasjonen ytterligere. Kan legge inn forskjellige tilbakemeldinger avhengig av hvilket svaralternativ eleven har valgt.

Jeg underviser i helse- og sosialfag på videregående skole, og jobber også med  nettbasert opplæring.  Sentralt i opplæringen ligger bruk av digitale tester. For å styrke min kompetanse med å anvende digitale tester og teori om temaet, har jeg derfor våren 2009 tatt et kurs på Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring om Pedagogsik bruk av digitale tester.

Her er den delen av obligatorisk oppgave 2 om hvordan testverktøyet fungerer og om hva som er mulig å få til av oppgaver og spørsmål. 
  

 Testverktøyet i It`s learning.

(It`s learning er en læringsplattform, Learning Management System.  Den er norsk og holder til i Bergen. Har stor andel av markedet for læringsplattformer både på videregående skoler og grunnskoler.)

Jeg har skrevet om testverktøyet i It`s learning. Begrunnelsen for dette valget er at det er dette verktøyet jeg bruker daglig i min jobb som lærer på videregående skole. Ved å kjenne og beherske bruken av dette verktøyet godt, sammen med teori om digitale tester, tilegner jeg meg gode kunnskaper om hvordan digitale tester kan brukes i opplæringen på videregående skoles nivå.

Jeg ser at det hadde det vært en god utfordring å utforske andre testverktøyer. Jeg vurderer det imidlertid slik at med god kjenneskap til testverktøyet i It`s learning vil jeg ha en god ballast til å vurdere og raskt ta i bruk andre digitale testverktøy.

Testverktøyet er integrert i læringsplattformen, og er lett tilgjengelig både for lærer som skal lage testene og for elevene/studentene når de skal ta testene. Dersom testene er aktive kan eleven når som helst gå inn og se på testen, ev. ta den flere ganger. Når resultatet blir liggende tilgjengelig for eleven/studenten er den dermed en kilde til læring og forbedring.

 It`s learning har forbedret testverktøyet betraktelig de siste årene, og er i dag ganske bra. Det vil si at de fortsatt har forbedringspotensial, noe jeg kommer tilbake til i oppgave 2.

 Jeg vil i det følgende redegjøre litt for hvordan testeverktøyet i It`s learning fungerer og om hva som er mulig å få til av oppgaver og spørsmål.

Hvilke spørsmålstyper er tilgjengelige, og hvordan kan disse brukes.

Testverktøyet har ti forskjellige spørsmålstyper å velge mellom. Spørsmålstypene er fra de helt enkle til de kompliserte og krevende. Enkle spørsmål er der hvor eleven/studenten skal ta stilling til en påstand ved å svare ja eller nei/sann eller usann/enig eller uenig. Til de kompliserte hvor eleven må vurdere, sette sammen og anvende kunnskap i en ny sammenheng.

 Oversikten over spørsmålene som kan velges.

Spørsmålene har forskjellige egenskaper. De kan være lukkede, åpne, og de kan være interaktive.

Lukkede spørsmål 

I en digital test som skal rettes automatisk brukes lukkede spørsmål.

Når spørsmål er lukket betyr det at eleven/studenten må velge svaret/svarene sine fra på forhånd definerte svaralternativer til det enkelte spørsmål.

De tradisjonelle spørsmålstypene ja/nei, velg riktig svar fra flere alternativer og velg de riktige svarene fra mange alternativer, er med i verktøyet.

Spørsmålstypen ”Velg fra liste” er spennende og utfordrende å bruke for den som lager testen. Spørsmålstypen har mulighet i seg til å utfordre elevene på faglig forståelse og kunnskaper.

I ”Velg fraliste” får eleven oppgitt en liste med ord som skal velges riktig til tilhørende tekst. Teksten kan settes opp på flere måter. En måte er å skrive en fortløpende tekst hvor utfordringen til eleven/studenten ligger i å forstå den faglige helheten/sammenhengen og ut fra faglige kunnskaper velge riktig ord fra listen.
En annen måte er å skrive en faktasetning hvor løsningsordet står enten først eller til slutt i setningen. Dette gir ulike effekter for eleven, og kan få frem ulike kunnskaper. 

 Spørsmålstypen ”Velg fra liste” kan gjøres enkel ved å ha bare noen ord som skal velges, eller den kan gi faglige utfordringer til de faglig sterkeste elevene/studentene ved å lage en komplisert tekst med mange ord som skal velges.

Her er et eksempel på hvordan samme spørsmål kan tilrettelegges med forskjellig utfordring til elevene. Den første har 11 løsningsord, mens den andre har 22. Teksten er imidlertid den samme.

Åpne spørsmål 

Testverktøyet i It`s learning har to typer spørsmål hvor eleven/studenten kan skrive ned svaret sitt med egne ord. Det er i denne sammenhengen kriteriet for å kalle spørsmålstypen for åpen.

Den ene kalles ”Kortsvar” og er beregnet på korte svar med plass til 90 tegn i svaret. Denne spørsmålstypen kan for eksempel brukes der hvor eleven/studenten skal gi en kort definisjon som å skrive hva forkortelsen HRL står for eller nevne symptomene på blærekatarr.

Den andre typen spørsmål har It`s learning kalt ”Åpent spørsmål”. Her kan eleven/studenten skrive lange svar. Denne spørsmålstypen kan brukes der eleven/studenten skal beskrive og begrunne sine valg i en bestemt situasjon og vise kunnskaper. Eksempelvis er at eleven skal forklare og begrunne hvordan hun/han vil forholde seg til en truende pasient, forklare hva som skjer når et hjerteinfarkt oppstår eller de skal tolke og forklare en tekst i norskfaget.

Begge disse spørsmålstypene er åpne spørsmål i og med at eleven/studenten selv skriver svaret på sin måte og med egne ord.  

En annen spørsmålstype som også er åpen er den som heter ”Fyll inn blank”. Der skal eleven/studenten skrive inn besvarelsen sin i en liten tekstboks. For å gi eksempel på bruk av denne spørsmålstypen tas utgangspunkt i et kompetansemål fra en læreplan for Vg3 Helsesekretær.

Kompetansemålet sier at ”Eleven skal kunne bruke medisinske ord og uttrykk”

Eleven får spørsmål om hva følgende organer heter, og skriver selv inn navnene på organene. Det er ingen alternativer å velge mellom.

For å vise et eksempel tas utgangspunkt i kompetansemål om medisinsk terminologi. Eleven skal vite medisinsk terminologi for magesekk, tolvfingertarm, lever og bukspyttkjertel, og her må de skrive navnet selv.

Interaktive spørsmålstyper 

Det som er spennende og tiltalende ved testverktøyet er at Web 2.0 teknologi er tatt i bruk. Dette gir helt andre muligheter for hvordan eleven kan få spørsmålet presenteret, og for hvordan eleven svarer. Her aktiviseres eleven/studenten på en annen måte enn i de spørsmålstypene som det skal svares ved å krysses av.

Interaktive spørsmål er lukkede, eleven/studenten må velge mellom på forhånd definerte alternativer.

Eleven/studenten kan vise sine kunnskaper ved å sette ting i riktig rekkefølge. Det kan være at eleven/studenten skal sette organene i magetarmkanalen i riktig rekkefølge, eller det kan være tidslinje for historiske begivenheter.

 
Eksemplene ovenfor kan også brukes på den spørsmålstypen som heter ”Finn par”. Her kan eleven svare ved å plassere organene i nummerisk riktig rekkefølge. Nummer på den ene siden og navnene på organene på andre siden, og navnene flyttes på riktig plass. Historiske begivenheter kan svares på ved at årstallene står på den ene side og begivenheten på den andre siden, og eleven/studenten setter riktig begivenhet til riktig årstall.

Den siste spørsmålstypen jeg skal si noe om er ”Klikkpunkt – klikk på bildet”. Her gjelder det for eleven å gjenkjenne og identifisere noe helt bestemt i et bilde.

For å holde meg til magetarmkanalen, kan oppgaven være å identifisere magesekken, bukspyttkjertelen eller tynntarmen ved å klikke på den.

Et annet eksempel er å bruke bilder av personer der eleven/studenten skal gjenkjenne en bestemt person ved å klikke på riktig bilde.

Interaktive spørsmålstyper kan brukes til å individtilpasse lærestoffet når de brukes i formativ vurdering. Har erfart at elever med god oversikt, kunnskap og forståelse i faget kan klare ganske sammensatte og faglig utfordrende spørsmål med mange alternativer som skal tas stilling til.

For elever som ikke er kommet så langt faglig, blir slike oppgaver for vanskelige. En kan da lage to utgaver av spørsmålet. En utgave som treffer høyt på Blooms taksonomi, og en som treffer lavt og/eller middels. Eleven gjøres oppmerksom på dette og så kan de både anbefales og selv velge hvilken vanskelighetsgrad de vil ha på testen. Det å mestre, og å få godkjent er stimulerende.

Omtale av kurset på Høgskolen i Sør-Trøndelag finer du her http://www.hist.no/content.ap?thisId=25735&language=0

Jeg lastet ned Camtasia evalueringsversjon fra Internett da jeg ikke hadde programmet fra før av. Nedlasting og installasjon gikk uten problemer.

Jeg valgte å spille inn video med lyd i en og samme prosess. Måtte gjøre det om igjen flere ganger, men det var nyttig læring. Så da underveis hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Tror jeg hadde jobbet for fort dersom jeg ikke samtidig skulle ha forklart hva jeg gjorde.

Min video ble over 7 minutter. En slik instruksjonsvideo bør presis, med det mener jeg at den skal vise bare en funksjon, en prosess, en sak. Jeg kortet ned forklaringen og gjorde den så enkel som mulig. Samtidig ville jeg at den skulle vise og forklaret det meste om funksjonen med tekstbryting. Videoen kan gjøres bedre. Med mer erfaring i å bruke verktøyet blir den tekniske biten lettere. Bl.a. hva vises av skjermen i den ferdige videoen.

Alle læreplaner i fag på videregående skole definerer hva som menes med digital kompetanse innenfor det enkelte fag. I den sammenheng kan det lages mange så instruksjonsvideoer som faglærerne kan henvise til og som legges på for eksempel It`s learning og er lett tilgjengelig for elevene. Det gjelder fagspesifikke programmer og programmer som alle bruker, for eksempel tekstbehandling.

Jeg plundret litt da jeg skulle legge videoen ut på wikispace, vet ikke hvorfor men klarte å slette noe av det som lå der fra før. Har mer arbeid å gjøre der.

Jeg har ikke laget annet videobassert lærestoff. Men kan godt tenke meg å filme gjennomføringen av prosedyrer, for eksempel måling av blodtrykk. Det kan være et samarbeid mellom elever og lærer der læreren er den som må sikre at prosedyrene blir korrekt gjennomført.

Mulighetene er mange, utfordringene er mange og utviklingspotensialet er stort.

“Skolenettet gir en utmerket tilgang til digitale læringsressurser. Hvert kompetansemål har en rekke læringsressurser knyttet til seg. Man gjenbruker bidrag som andre har skapt og organisert, nivå 1 på deling som arbeidsform. Gitt innholdet i dette notatet må nivå 2 og 3 være en programpolitisk målsetting.

Hvordan kan man for brukere av skolenettet, tenk på lærere i VGS, legge til rette for deling som arbeidsform på nivå 2 og 3?

Diskuter modeller/ideer/tiltak for hvordan man kan jobbe med problemstillingen. Kom gjerne med konkrete eksempler og erfaringer på aktiviteter du kjenner til.”

Først litt om hva begrepet deling innebærer i denne sammenhengen:

Deling av lærestoff og læreressurser foregår på tre nivåer.

Nivå 1 handler om å finne lærestoff. En søker etter lærestoff på internett og gjør en vurdering av kvaliteten. Videre vurderes i hvilken grad dette stoffet er aktuelt og/eller dekkende for den aktuelle opplæringen. Nivå 1 handler altså bare om innhenting av lærestoff..

På nivå 2 handler det om å bidra. Dette gjøres ved å fortelle andre om gode lenker og hvilket lærestoff som brukes. Her er felles nettsider fine å bruke. Bidraget ligger altså i å vise hva du bruker, ev. legge ut noe du selv har laget slik at andre kan bruke det.

På nivå 3 jobber en sammen med flere for å lage og utvikle lærestoff/ressurser. Deltakerne har her mulighet til å påvirke hvordan lærestoffet fremstilles ved enten å skrive innlegg selv eller komme med spørsmål til det som allerede er skrevet.

Hva skjer i dag?

Det skjer mye deling av lærestoff i videregående skole pr. d.d. Denne delingen skjer i samarbeidet internt i lærergrupper på den enkelte skole og ev. noe deling til andre skoler der det er opprettet faglige nettverk. Men det er nok slik, tror jeg, at det er mest å få og minst av å bidra. En del bytting av lærestoff skjer også, får jeg opplegget ditt i det temaet får du mitt i det andre temaet. Det er da deling på nivå 1 fordi det ikke foretas videreutvikling av lærestoffet, eller hvis det ikke gis tilbakemelding på innholdet.

Jeg har sett litt på skolenettet.no sine ressurser for naturfag og samfunnsfag da disse ligger nærmest mitt fagfelt. Det jeg fant var en samling av lenker til ressurser på internett, og disse var ut fra kompetansemål i fagene.

Fordelen her var at jeg slapp å bruke tid på å finne de samme lenkene. Samtidig savnet jeg forslag til og innhold i, en opplæringsplan for kompetansemålene hvor ressursene (lenken) er integrert og brukes.

Fortsetter ene på tanken om deling, så er det her brukerne av nettstedet kommer inn.

Skal brukerne av nettstedet kunne dele på nivå 2 og 3 må det lages ett forum knyttet til kompetansemålene. Ett forum for hvert fylke kunne kanskje være passe. Da blir det ett oversiktlig forum, en kan få ett eierforhold til forumet, og en kjenner flere av de andre lærerne som deltar.

En metaeffekt vil være gjennomføring av eksamen. Innen for fylket er skolene 2. sensorer for hverandre, og ett felles nettsted med ressurser kan være utgangspunkt for samtalen mellom 1. og 2. sensor før gjennomføringen av eksamen.

For å få dette til å fungere kreves at skolens eier (fylkeskommunen) og ledelse legger til rette i form av samarbeidstid og samarbeidsmøter.

 Det er greit å legge den ut på slideshare. Det jeg oppdaget var at slideshare redigerte teksttypen slik at noen bokstaver kommer tett inntil hverandre og det gjør noe med lesbarheten, selv om den fortsatt er godt lesbar.

På slidshare er alle presentasjonene lagt til i kategorier, og det forenkler søket en del. Jeg sjekket litt om hva som lå i kategorien ”Health & Medicine”. Fant presentasjoner om HIV/AIDS, og en om ett forskningsprosjekt i Tromsø om e-pasienten. Mange av presentasjonene var på spansk eller andre språk som jeg ikke forstår.

Sjekket også under kategorien ”Photo”. Der lå det mange flotte presentasjoner med foto. Verdt ett besøk eller flere ved en senere anledning.

Hva kan jeg bruke slideshare til? Jeg ser jo at slideshare godt kan brukes til å dele egne ressurser med andre, og at jeg kanskje kan finne noe der som er aktuelt i min undervisning.  For at det skal være ett godt alternativ, må jeg finne noe der som jeg kan bruke direkte.

Slideshere kan også brukes til faglig oppdatering, at jeg finner presentasjoner der som gir meg faglig påfyll. Dermed blir det indirekte bruk til opplæring.

Klikk på linken og du kommer til presentasjonen

Her vil jeg forklare litt om hva RSS er, og hva det kan brukes til.

Som “den gode læreren” må jeg starte med å fortelle hva står bokstavene for. Og på Wikipedia fant jeg denne foklaringen:
”Really Simple Syndication («enkel syndikering» RSS er en ordning der en nettleser henter nyheter fra internett fortløpende og automatisk ”

Hensikten med RSS er at du får tilsendt nyheter i stedet for at du skal bruke tid på å lete de opp. Enten du følger med på en blogg, en fagside, nyhetsside eller en interesse, får du beskjed om at nå er det noe nytt på den siden.

Dette åpner for å effektivisere oppdatering. Du slipper å bruke masse tid på å se om det er noen nyheter på de sidene du følger med på. Når det er kommet noe nytt får du altså ”beskjed” om dette.

Du kan da få et kort sammendrag på siden din slik at du der kan vurdere om det nye er interessant eller ikke.

For å få dette må du abonnere på den aktuelle siden og det er da du bruker RSS. Du kan enten klikke på RSS-symbolet på den aktuelle siden eller du kan kopiere adressen til siden og legge den inn i RSS-feederen på siden din.

Jeg har brukt RSS  her i bloggen min. Da har jeg abonnert på bloggene til kursleder og medstudenter.

Jeg har prøvd meg litt på Google Reader, og ser at jeg kan ha nytte av å bruke dette verktøyet på sider som inneholder fagstoff.

Tagging

Tagg betyr etikett eller merkelapp.

Tagging er en måte å sortere innlegg eller bokmerker på. En gir dem rett og slett en merkelapp som forteller noe om innholdet. Ett nærliggende eksempel i og med at dette blogginnlegget er en del av ett kurs om bl.a. Web 2.0, er at finner jeg noe på nettet om tagging og Web 2,0 så setter jeg ”tagg” og ”Web 2.0” som merkelapper på innlegget eller bokmerke.

Dette har jeg bruk for når jeg skal finne igjen noe bestemt om tagging. Da søker jeg på bloggen min eller i bokmerkene mine etter tagg eller Web 2.0, og får opp en oversikt over alle bokmerkene eller innleggene som handler om disse to emnene.

Eksempel på hvordan dette funger i praksis: Når jeg skal legge til bokmerke på en bestemt side på internett legger jeg til en tagg, en merkelapp og skriver inn korte ord som forteller noe om innholdet.

Jeg har først og fremst brukt tagger for å sorter bokmerkene mine i delicious.com og inneggene på bloggen min. Bokmerkene er helt nødvendig å merke skal det ha noen hensikt å bruke det verktøyet. Hvis ikke blir det bare en samling med bokmerker som en bruker lang tid på å lete igjennom for å finne akkurat det en leter etter.

Delicious er ett nettsted hvor du kan lagre adresser til internettsider som du synes er interessante, som du bruker i undervisning, som du bruker ofte, er til hobbyer du interesserer deg for m.m.  I tillegg er fordelen at du kan dele bokmerkene med andre.

Når du sitter og leter etter noe på internett dukker det ofte opp sider som du tenker: dette må jeg huske på i ”den og den” sammenhengen, for eksempel lærestoff til ett bestemt tema i opplæringen. Når du da skal planlegge å forberede den aktuelle opplæringen, finner du ikke igjen de sidene som var så bra. Du bruker tid på å lete og blir kanskje også frustrert.

Det er da du har bruk for ett system hvor du kan lagre adressene (bokmerker) på en hensiktsmessig måte, katalogisere bokmerkene med taggs (merkelapper/temaer) og lett finne dem igjen uten å bruke unødvendig tid på å lete.

Systemet fungerer slik at når du lager ett bokmerke, opprettes det en link til den aktuelle siden på din delicious.

For at det skal bli oversiktlig katalogiserer du bokmerkene. Du lager merkelapper/temaer (taggs) og merker hver enkelt bokmerke med den taggen eller ev. flere tagger. Du kan da klikke på taggen Web 2.0 og få en oversikt over alle bokmerkene dine om dette temaet.

Du finner en side på internett som du vet at dette har jeg bruk for. Da har du allerede opprettet en konto på delicious og lastet ned en tilhørende verktøylinje.

Nå klikker du bare på denne verktøylinjen (eller bruker CTRL + D) for å få lagt til den aktuelle adressen i bokmerkelisten din på delicious. Samtidig setter du på en tagg for å katalogisere bokmerket.

Fordelen her er at bokmerkene alltid er tilgjengelig så lenge du har tilgang til internett. Du kan lagre bokmerker hele tiden, og du kan dele dem med kollegaer, venner eller hvem som helst.

Som lærer ser jeg at delicious kan brukes til å lage oversikt over lærestoff i ett fag eller deler av fag.

For å kunne bruke dette nettstedet må du opprette din egen brukerkonto, du må lage deg ett brukernavn og oppgi navn og mailadresse. Men det er bare brukernavnet andre kan se.

Jeg har lest teorien for modulen, og blitt mer bevist på at tester kan brukes på andre måter i opplæringen enn det jeg har tenkt tidligere.

Jeg har hatt god nytte av teorien i denne modulen, fått bekreftet egne tanker og fått økt kunnskaper og forståelse av digitale tester sin egenart (om en kan si det slik) i opplæringen.

Det var positivt å bli utfordret på minst tre måter å bruke tester på i min opplæring. Det gjorde at jeg har tenkt mye og vurdert mange alternativer. Har brukt mye tid på den delen av oppgaven. Det igjen har gitt meg mer kunnskap og innsikt i bruk av tester. En av grunnene til at jeg meldte meg på dette kurset var nettopp at ett av temaene var bruk av tester.

Videre arbeid er å lage og utvikle de testene jeg skal bruke, både hvilke spørsmålstyper som passer til hva og det å ta i bruk bilder og video.

Interessant, inspirerende, gøy og tidkrevende.

Jeg lagde en test i temaet hygiene. Vi har jobbet med temaet over en periode på seks uker, med 2,5 klokketimer hver uke.

Eleven ble muntlig informert om at de har mulighet til å ta testen flere ganger, og at det viktigste er/var at de lærer.

Hensikten med testen var både summativ og formativ. Jeg ønsket å få informasjon om hva den enkelte elev nå hadde av kunnskaper i temaet. Jeg lagde spørsmål som handlet om sentrale momenter i lærestoffet.

Kunnskaper eleven forventes å ha tilegnet seg er på flere nivåer. Det er ren faktakunnskap, altså å gjengi for eksempel hvilke typer mikroorganismer vi har.

Men testen krever også at eleven anvender kunnskap og vurderer. F. eks i hvilken rekkefølge prosedyren frem mot sterilisering av utstyr skal gjøres. Her må eleven vurdere og anvende kunnskap for å svare riktig.

Spørsmålstypene jeg har brukt er variert. Jeg har brukt enten/eller spørsmål, flervalgspørsmål, rekkefølge, åpent svar, og fyll ut blank.

Utfyllingsoppgaven var vanskelig, og det visste jeg da jeg laget den. Alternativt kunne jeg brukt velg fra liste. Eleven sa også at det da hadde vært lettere å svare.

Utfyllingsoppgave slik jeg lagde den krever at eleven kan begreper og forstår lærestoffet. Selv om jeg i stor grad brukte ord og setninger slik de stod i boka ble denne oppgaven for vanskelig for elevene, men jeg som lærer skaffet meg en erfaring i bruk av denne spørsmålstypen.

Jeg brukte en del tid på å formulere fyll ut blank spørsmålet, hvordan lage en setning som eleven forstår og kjenner igjen samtidig som den skal ”kreve” kunnskap og foirståelse av eleven.

Nøyaktige og gode formuleringer som ikke kan misforstås er en utfordring.

Hadde en god distraktør i flervalgspørsmålet om hva ordet hygiene betyr. Mange av elevene  svarte renhet og ikke sunnhet. Distraktøren lå nær opp til det rette svaret slik at de måtte vite hva riktig svar var. Måtte ha jobbet med lærestoffet.

Testen kan gjøres bedre.

Jeg har ikke brukt bilder i testen. Å finne bilder som passer eller å ta organisere og ta bilder selv er neste skritt. Kan ta bilder av for eksempel en som håndterer sterilt utstyr og som har ringer og armbånd på seg. Spørsmåltypen kan være åpent svar: Hva er riktig og hva er galt på bildet og hvorfor. Eller klikkpunkt på det som er galt.

Bruk av webkamera ser jeg som en spennende utfordring videre. Her kan en lage praktiske situasjoner og filme riktig og galt, og skrive en innledning til spørsmålet. Bruke åpent svar slik at eleven kan beskrive hva som er riktig og hva som er galt, og hvorfor.

Når testen skal brukes formativt må jeg legge inn veiledning og forklaringer som kan gi eleven økt kompetanse og forståelse når de leser det. Instruere eleven om at det er viktig å lese denne informasjonen.

Her er mange muligheter, derom ingen tvil. At det er tidkrevende å lage den første testen må en også ta litt høyde for (selv om dette er interessant og moro).

Automatiserte tilbakemeldinger – her er noen aspekter som det er nødvendig å tenke over.  Hvilket nivå skal disse tilbakemeldingene være på? Hvordan kan elevene  i klassen nyttiggjøre seg den samme tilbakemeldingen, eller kan de ikke det.  Vi skal tilrettelegge for den enkelte elev. Kan det være slik at for teorisvake elever kan hint være for vanskelig. Elever som vurderer og forstår tar utfordringen og lærer, og kan nyttigjøre seg tilbakemeldingen.

Så derfor noen bilder som jeg har tatt nå i høst.

Det er vanskelig å få frem konturene i en rød blomst har jeg oppdaget, men denne ble kanskje akseptabel? Bildet er tatt med et lite digiatalt kamera hvor jeg brukte makrofunksjonen.

Tåke med litt sollys bak gir et spesielt lys. Trodde ikke det ble noe av dette bildet da jeg tok det, så jeg ble overrakset da jeg fikk det opp på skjermen. Bedre enn jeg hadde forventet.